top of page

Tallforståelse

Tallforståelse (eng. number sense) regnes som en medfødt ferdighet, en ferdighet vi mennesker har til felles med flere dyr, som enkelte typer fugler og fisk. Tallforståelse refererer til en sans for, eller intuitiv oppfatning av, mengde og tall. Tallforståelse gjør det for eksempel mulig for oss å anslå antall biler på parkeringsplassen uten å telle dem én og én, eller å avgjøre om det er flere personer som står den ene køene enn i den andre.

​

APPROXIMATE NUMBER SYSTEM (ANS)

Det antas at vi benytter oss av et system når vi anslår omtrentlig mengde (f.eks. objekter eller prikker), eller sammenligner antall (1). Dette systemet kalles approximate number system, ANS.

 

Det er vanlig at forskere bruker oppgaver som innebærer å sammenligne tallsymboler (symbolsk) eller mengder (ikke-symbolsk) for å måle individers tallforståelse. De som har god tallforståelse responderer ofte raskere og riktigere enn de med svak tallforståelse.

 

Ta en titt på bildene. Kan du raskt se hvilket av de to bildene som inneholder flest prikker?

dots.png

Kan du raskt avgjøre hvilket tall som er det største?

numbers.png

Hvor stor forskjell det er på tallene vil også ha en innvirkning på prestasjoner i denne type oppgaver. Dette kalles avstandseffekten (eng. distance effect). Det vil ta kortere tid å avgjøre at 9 er større enn 2, enn det vil ta å avgjøre at 9 er større enn 7. Det skyldes altså at avstanden mellom 9 og 2 er større sammenlignet med avstanden mellom 9 og 7.

​

SUBITIZING

En annen iboende egenskap som knytter seg til tallforståelsen er subitizing. Subitizing innebærer å raskt og korrekt slå avgjøre et lite antall (1–4) objekter.

Ta en titt på bildet.

Kan du raskt avgjøre hvor mange prikker det er uten å telle de?

subitizing.png

GROUPITIZING

Når barn begynner å utvikle addisjonferdigheter, altså å legge sammen sett av objekter, kan de også benytte seg av subitizing når de teller større sett uten å måtte telle én og én (2). Dette kalles groupitizing. Et eksempel på dette er når et barn ser et bilde hvor det er to sett med tre objekter i hver, for så å legge sammen disse to “treerene” for deretter raskt å slå fast at svaret er seks.

 

Ta en titt på bildet.

Kan du telle prikkene ved hjelp av groupitizing? Har du forslag til mer enn en løsning for hvordan du kan gruppere prikkene og komme frem til det samme svaret?

groupitizing.png

SAMMENHENG MED ANDRE MATEMATISKE FERDIGHETER

Mye av den nyeste forskningen har konsistente funn som underbygger at symbolsk tallforståelse (eksempelvis målt med oppgaver hvor en skal si hvilket tall som er størst) har en sammenheng med matematikkprestasjoner. De barna som har svak symbolsk tallforståelse ser ut til å også ha svake resultater i matematikk generelt, og noen av dem har matematikkvansker (3,4). Resultater knyttet til ikke-symbolsk tallforståelse (eksempelvis målt med tester hvor en skal avgjøre i hvilken av to grupperinger det er flest prikker) er ikke like samstemte. Dette kan delvis forklares med ulik metodologisk tilnærming i ulike studier. Noen studier har funnet en sammenheng mellom ikke-symbolsk tallforståelse og matematikkprestasjoner, andre har ikke funnet denne sammenhengen. Barn som har matematikkvansker har ofte vansker med oppgaver som krever subitizing, de jobber saktere og mer upresist med sammenligne prikker og tall enn sine jevnaldrende. I dagligdagse situasjoner kan det være vanskelig for disse barna å estimere antall objekter. De kan for eksempel si at det ligger 20 karameller på bordet når det i realiteten bare er 8 karameller. 

​

I VÅRT PROSJEKT

I vårt prosjekt vil vi kartlegge barns symbolske tallforståelse. I oppgavene skal barna sammenligne 1- og 2-sifrede tall, og si hvilket som er størst (f.eks. hva er størst av 2 og 9).

​

REFERANSER

(1) Dehaene, S. (2011). Number sense. How the mind creates mathematics. New York: Oxford University Press.

(2) Gilmore, C., Göbel, S. M., & Inglis, M. (2018). An Introduction to Mathematical Cognition. Routledge.

(3) De Smedt, B., Noël, M.-P., Gilmore, C. & Ansari, D. (2013). How do symbolic and non-symbolic numerical magnitude processing skills relate to individual differences in children’s mathematical skills? A review of evidence from brain and behaviour. Trends in Neuroscience and Education, 2(2), 48–55.

(4) Schwenk, C., Sasanguie, D., Kuhn, J.-T., Kempe, S. Doebler, P. & Holling, H. (2017). Non-symbolic magnitude processing in children with mathematical difficulties: A meta- analysis. Research in Developmental Disabilities, 64, 152–167.

Written by Riikka Mononen. Translation: Terje Throndsen (2019)

bottom of page