Heading 1

Telleferdigheter

Telling er en metode for å fastslå det eksakte antall objekter i et sett. For å lykkes med dette må barnet ha lært tallordene på sitt språk, forstå tellingens grunnprinsipp, og befinne seg i et miljø som er tilrettelagt for rikelig med mulighet for øving.

VERBAL TELLING — TALLREKKEN

Verbal telling betyr at barnet kan si tallordene “en, “to”, “tre” osv. i riktig rekkefølge, både forlengs og baklengs. Innlæringen av tallrekken skjer ofte parallelt med at barna lærer å telle objekter, som for eksempel leker. Innen de er fire år vil de fleste barn ha lært verbal telling fra en til ti, og når de er fem kan de også telle bakover når de fjerner objekter fra et sett (1). Omkring seksårsalderen kan de fleste barn telle videre fra et gitt tall uten å begynne på én (f.eks. telle fra fire til syv) og de vet hvilke tall som kommer før og etter et gitt tall (f.eks “Hva kommer etter seks?”) (2).

Gradvis lærer barn tallrekken opp til 100, og deretter til 200 og videre. De kan etterhvert også verbalt telle med flere av gangen (f.eks. "10, 20, 30… 100") eller når de teller objekter (f.eks. “Det er 2, 4, 6 … 12  karameller på bordet.”). Senere er barn i stand til å telle i begge retninger (forover og bakover) og de begynner å bruke telling som en strategi for tidlig addisjon og subtraksjon.

OBJEKT TELLING– TELLEPRINSIPPER

For løse en telleoppgave riktig er det fem telleprinsipper barnet må forstå (3).

  1. Prinsippet om stabil orden. Barnet kjenner tallrekken og følger den når de teller antall objekter eller ved oppramsing.

  2. En-til-en prinsippet. Dette innebærer at barnet tildeler et bestemt tallord til hvert av objektene som telles. For eksempel ved peke på et objekt og sier et tallord.

  3. Kardinalprinsippet. Barnet forstår at det tallordet som den siste gjenstanden får tildelt er det samme som det totale antallet gjenstander i settet.

  4. Abstraksjonsprinsippet. Barnet forstår at de ovennevnte prinsippene kan anvendes på et hvilket som helst sett med objekter eller hendelser, ikke bare håndgripelige gjenstander, men også lyder eller fantasigjenstander.

  5. Det irrelevante ordensprinsippet. Barnet forstår at rekkefølgen objektene telles i ikke er av betydning så lenge hver gjenstand telles kun én gang.

SAMMENHENG MED ANDRE MATEMATISKE FERDIGHETER

Basert på funn fra flere longitudinelle undersøkelser er det bred enighet om at telleferdigheter, både verbaltelling og objekttelling, er en signifikant prediktor for tidlige aritmetiske ferdigheter (f.eks. 4, 5, 6, 7). Studier som ser på barnehagebarn med svake matematikkferdigheter viser at disse barna ofte har vansker med telling (f.eks. 8, 9).

 

I VÅRT PROSJEKT

I vårt prosjekt kartlegger vi barnas verbale telleferdigheter, både forlengs og baklengs, i ulike tallområder.

REFERANSER

(1) Fuson, K. C. (1992). Research on whole number addition and subtraction. In D. A. Grouws (Ed.) Handbook of Research on Mathematics Teaching and Learning, (pp. 243–275). Reston, VI: NCTM.

(2) Sarama, J., & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research. Learning trajectories for young children. New York, NY: Routledge.

(3) Gelman, R., & Gallistel, C. R. (1978). The Child’s Understanding of Number. Cambridge, MA: Harvard University Press.

(4) Aunola, K., Leskinen, E., Lerkkanen, M.-K., & Nurmi, J.-E. (2004). Developmental dynamics of math performance from preschool to grade 2. Journal of Educational Psychology 96(4), 699–713.

(5) Bartelet, D., Vaessen, A., Blomert, L., & Ansari, D. (2014). What basic number processing measures in kindergarten explain unique variability in firstgrade arithmetic proficiency? Journal of Experimental Child Psychology, 117, 12–28.

(6) Desoete, A., Stock, P., Schepens, A., Baeyens, D., & Roeyers, H. (2009). Classification, seriation, and counting in grades 1, 2, and 3 as two-year longitudinal predictors for low achieving in numerical facility and arithmetical achievement? Journal of Psychoeducational Assessment, 27(3), 252– 264.

(7) Lepola, J., Niemi, P., Kuikka, M., & Hannula, M. M. (2005). Cognitive-linguistic skills and motivation as longitudinal predictors of reading and arithmetic achievement: A follow-up study from kindergarten to grade 2. International Journal of Educational Research, 43(4–5), 250–271.

(8) Hassinger-Das, B., Jordan, N. C., Glutting, J., Irwin, C., & Dyson, N. (2014). Domain-general mediators of the relation between kindergarten number sense and first-grade mathematics achievement. Journal of Experimental Psychology, 118, 78–92.

(9) Toll, S. W. M., & Van Luit, J. E. H. (2014). Explaining numeracy development in weak performing kindergartners. Journal of Experimental Child Psychology, 124, 97–111.

  • Facebook Social Icon
  • Twitter Social Icon

© 2019 by iSeeNumbers